Historie

 

På 1950-tallet gikk den teknologiske utviklingen innen luftfart veldig fort, og det var til dels store sprang når det gjaldt komfort, sikkerhet og fart, når nye flytyper ble lansert. For flyselskapene var det viktig å holde tritt med konkurrentene. I en tid der luftfarten i hele verden var gjennomregulert, var det å ha de nyeste flyene et meget viktig konkurransefortrinn. Ute i Europa hadde både Swissair og Finnair satt sine nye Convair 340, med 44 seter og trykkabin i drift i 1953. SAS fløy gamle Douglas DC-3, SAAB Scandia og endog Douglas DC-4 på de samme rutene, der konkurrentene fløy splitter nye Convair 340, og var håpløst utdatert. SAS vurderte en rekke flytyper, blant annet britiske Vickers Viscount, og representanter for SAS hadde flere ganger besøkt Vickers-fabrikken i Weybridge i England. Imidlertid var typen så populær at SAS måtte regne med å vente opptil to år på nye Viscount-maskiner. Amerikanske Convair kunne levere sin 440 Metropolitan mye raskere, og dette var en av grunnene til at SAS gikk inn for å bestille fly fra California.

 

Prisen per maskin var 4,5 millioner svenske kroner, og i et år da SAS’ trafikkinntekter var på 319 millioner svenske kroner og resultatet var på 8,4 millioner kroner, var dette ikke en liten investering for selskapet. Det var stor debatt innad i SAS om man skulle satse på denne nye flytypen, men SAS’ nytilsatte administrerende direktør Henning Throne-Holst var helt klar i sin sak – Metropolitan skulle SAS ha. Og, mente han, dette var et fly selskapet ville kunne benytte helt til midten av 1970-tallet. Dette var det ingen som trodde på den gangen. Throne-Holst fikk det som han ville, og den 25. august 1955 signerte SAS kontrakt på 11 maskiner, med en opsjon på ytterligere 12 fly. Allerede 16. august 1956 omgjorde SAS fem av opsjonene til faste bestillinger, og 25. oktober 1957 ble fire opsjoner omgjort til faste ordrer for levering fra mars 1958. De tre siste opsjonene (c/n 449, c/n 450 og c/n 463) ble ikke bestilt og endte i stedet opp hos Ansett Australia og Mohawk Airlines. Totalt skulle SAS få levert 20 Convair 440-75, der -75 er Convairs kundekode for maskiner opprinnelig levert til SAS (Lufthansa hadde for eksempel -88, Finnair -40 og Swissair -11). Allerede i 1958 stanset Convair produksjonen, men da hadde mer enn 1000 maskiner blitt levert.

 

Den aller første, Ivar Viking (LN-KLB), ble overlevert til SAS på Convair-fabrikken i San Diego, California, allerede 23. mars 1956, og fulgte dagen etter det som skulle bli den vanlige ruten til Skandinavia: San Diego – Kansas City – New York – Gander – Keflavik – Fornebu. De aller fleste av SAS’ CV440 fløy denne ruten, men noen maskiner stoppet i Nashville og Goose Bay i stedet for Kansas City og Gander.  Ivar Viking ankom Fornebu 29. mars 1956. Fornebu ble den tekniske basen for Convair CV440-flåten, og skulle fortsatt få besøk av flyene etter at de forlot SAS, ettersom svenske Linjeflyg (som overtok en del av flyene) gjorde sitt tunge vedlikehold av typen hos SAS’ tekniske avdeling på Fornebu helt frem til 1977. SAS’ motorverksted på Fornebu hadde også motorvedlikeholdet til Swissairs Convair 440.

 

Allerede før påske i 1956, skulle SAS ha fått levert fire Metropolitan, men før maskinene kunne settes i drift, måtte personellet bli opplært i bruk av flytypen. Gjennom et samarbeid med Finnair, som allerede fløy Convair 340, fikk man verdifull operativ kunnskap gjennom at SAS-piloter fikk fly sammen med Finnair-crew på deres Convairs. SAS sendte også piloter til USA der de fløy både simulator og ”the real thing” hos United Airlines (blant annet United-ledelsens VIP-Convair).

 

SAS' første Metropolitan-flygning med passasjerer skjedde først 11. Mai 1956, med innbudte gjester og journalister. Snorre Viking (LN-KLE) ble fløyet fra Kastrup, en kort runde og landet tilbake på Kastrup etter bare seks minutter. Disse seks minuttene var starten på et 20 år langt forhold mellom SAS og Metropolitan. Tre dager senere ble Metropolitan satt inn i regulær rutetrafikk, på ruten Oslo-Stockholm, og innen utgangen av måneden, hadde SAS fire Metropolitan i regulær drift.

 

Med sin komfort og trykkabin som kunne fly høyt over det ofte dårlige skandinaviske været, ble Metropolitan godt likt av passasjerer så vel som besetninger. Og blant planleggerne og økonomene i SAS var den også populær på grunn av sin høye regularitet og gode driftssikkerhet. Flyene ble først levert med 52 seter, men dette ble senere utvidet til 56. Metropolitan hadde en besetning på fire, to i cockpit og to i kabinen.

 

SAS brukte i mange år Convair 440 på selskapets korteste rute, mellom København-Kastrup og Bulltofta (Malmö) som til vanlig tok 5-6 minutter. Ellers var den ofte å se på steder som Frankfurt, Brussel, Amsterdam, London, Warszawa, Madrid, Barcelona, Lisboa, Praha og Roma. På disse rutene ble Metropolitan etter hvert erstattet av Caravelle.

 

Et noe spesielt oppdrag ble gjennomført av Convair 440 OY-KPA Hans Viking 21. desember 1959 til 29. januar 1960. Da ble maskinen chartret av FN for å fly daværende generalsekretær Dag Hammarskjöld på en rundreise i Afrika. SAS stilte med fire flygere, to stewards, en maskinist og en flight-clerk under ledelse av kaptein Gösta Larsson for det seks ukers lange oppdraget som tok maskinen og besetningen til Ghana, Liberia, Senegal, Fransk Togoloand (i dag Togo) Fransk Guinea, Kameroon, Nigeria, Belgisk Kongo (nå Den Demokratiske Republikken Kongo), Burundi, Tanganyaki (nå Tanzania), Kenya, Uganda, Somalia, Etiopia, Eritrea, Sudan, Egypt, Libya, Tunisia og Marokko.

 

Et halvt år senere fikk SAS en ny forespørsel fra FN: Denne gangen ønsket FN-organisasjonen ONUC å chartre en Convair 440 med to besetninger i 12 måneder. Dessverre hadde SAS på denne tiden mangel på fly, og måtte selv leie en maskin (Convair 340 SE-CRL, eiet av ABA) fra Linjeflyg for å gjennomføre oppdraget. Maskinen ble malt helhvit med FN-flagg, og fikk navnet Anna Maria (malt på nesen i SAS-font). Navnet fikk den etter SAS-kaptein Jan Winthers to døtre Anna og Maria. SAS fløy maskinen i FN-tjeneste fra 20. juni 1960 til 31. juli 1961, primært på militære transportoppdrag i Kongo.

 

Senere ble Metropolitan en arbeidshest på innenriksrutene i Skandinavia, og særlig i Nord-Norge frem til 1970. Det var en Metropolitan som åpnet flyplassene Alta, Banak og Kirkenes 4. mai 1963. Turid Widerøe, verdens første kvinnelige trafikkflyger, startet sin karriere i høyresetet på SAS’ Convair 440 høsten 1968.

 

SAS hadde aldri et eneste havari med Convair 440-flåten, men én gang, under en skoleflygning høsten 1965, var det nære på. Det ble gjort instrumentflygning med tre elever og én instruktør ombord med LN-KLE Snorre Viking i Arlanda-området, og under innflygning til hovedbanen traff flyet noen tretopper, et par kilometer fra flyplassen. Besetningen avbrøt landingen ved å gi gass og stige. Til tross for en del vibrasjoner, gikk landingen greit. Da man fikk parkert flyet, oppdaget man at skadene var ganske store. Flyet hadde gått gjennom en furuskog, og blant annet kuttet et solid furutre på to steder – en 30 cm stor del av stammen sto igjen i høyre vinge! Vingefremkantene var kraftig deformerte,  høyre vingebalk var brukket, og drivstofftanken var perforert.

 

Det viste seg at etter væromslag og kraftig trykkfall, hadde instruktøren glemt å stille om høydemåleren som sto på standard lufttrykk. Høydemåleren viste dermed at man var i 500 fots høyde da flyet traff tretoppene. Den første skaderapporten satte spørsmålstegn ved om det i det hele tatt ville være lønnsomt å sette maskinen i stand. Snorre Viking ble imidlertid satt i stand igjen, og trestokken sto lenge på kontoret til teknisk sjef for SAS Region Norge, Finn Andvig, og befinner seg i dag på SAS Museet på Gardermoen.

 

Utfasingen av Convair 440 startet allerede i januar 1963, da OY-KPC ble solgt til Linjeflyg etter bare ca. 13 000 flytimer hos SAS. Det tok imidlertid hele 8 ½ år før siste Convair 440 var ute av flåten, og SAS kunne kalle seg en ”All Jet Airline” i 1976.

 

SAS var det aller siste av de store europeiske selskapene som fløy ”Convair-liner”. De siste fire maskinene ble brukt på dansk innenriks. Da det gikk mot slutten for Metropolitans tjeneste hos SAS, arrangerte en gruppe entusiastiske Metropolitan-besetninger, kjent som ”Nusser All Stars” (Nusse er Snoopy på dansk), en formasjonsflygning over Danmark 4. oktober 1975, for å markere at det etter nesten 20 år nå var slutt.  De tre maskinene, OY-KPF, SE-BSR og SE-BSY, fløy i tre timer fra Kastrup og over Århus, Randers, Mariager, Aalborg, Viborg, Herning, Vejle, Fredericia, Odense, Slagelse, Sorø og Ringsted, før de tok en tur over til Malmö og landet på Kastrup igjen. I følge rapportene fra den tiden sto folk ”på hustak, på veier og gater og på de forskjellige flyplassene … for å få et siste glimt” av Metropolitan.

 

Den aller siste regulære ruteflygningen med Convair 440 var det OY-KPB Egil Viking som fikk æren av å gjennomføre. Tidlig om morgenen 30. oktober 1976, landet SK441 på Kastrup fra Växjö, som den aller siste Metropolitan-flighten. En æra var over etter 20 år med Convair 440 i SAS’ tjeneste. Selskapets 20 fly hadde ikke hatt ett eneste havari, og hadde logget 739 629 starter og landinger og mer enn 200 millioner kilometer – eller mer enn 15 000 ganger rundt ekvator.

 

 

Av SAS’ 20 Convair 440, ble 11 solgt til Linjeflyg, og fortsatte å fly svensk innenriks i mange år, til de ble erstattet av Fokker F28.

 

To av SAS’ Convair 440 står i dag utstilt på museum, men dessverre ingen i SAS-farger. På Flyhistorisk Museum Sola står tidligere Bjarne Viking (SE-BSR) i fargene til Norsk Metropolitan Klubb med registreringen LN-KLK. Med støtte fra Sola kommune kunne klubben overta flyet for kr. 500.000 i 1984. Etter å ha fløyet i mange år som klubbfly og vært en fast gjest på flystevner over hele Europa, ble kostnadene ved å holde den gamle maskinen i flygende stand for høye for Norsk Metropolitan Klubb, og LN-KLK ble gitt som gave til museet i 1991, der den blant annet deler hus med en tidligere Braathens S.A.F.E. Fokker F27. Den andre maskinen er tidligere Assur Viking (SE-BSY) som i dag kan beskues på det lille flymuseet i Malaga i Sør-Spania. Der står den med registreringen N8042W i fargene til amerikanske Cochise Airways som overtok maskinen i 1979. Av ukjente årsaker ankom N8042W Malaga fra USA i 2000, og sto parkert uvirksom der frem til 2008, da den ble overtatt av museet og restaurert. Etter restaureringen ble maskinen malt om i fargene til finske Kar-Air som fløy Convair 440 på charter fra Finland til den spanske Solkysten på 1960-tallet. Maskinen, nå med registreringen OH-VKN, ble avduket 20. oktober – på dagen 50 år etter at Kar-Air startet charterflygninger til Costa del Sol med Convair 440. En ytterligere kandidat til å bli stilt ut på museum er SAS’ aller første CV440, tidligere Ivar Viking (LN-KLB), som har stått på Stockholm-Bromma siden den ble skadet under et lasteuhell mens den fløy for Linjeflyg.

Den siste av SAS’ 20 Convair 440 var fremdeles i drift frem til sensommeren 2006, nesten 50 år etter at den ble levert til SAS. Tidligere Ravn Viking (OY-KPD) endte sin karriere i California, og skal ha fløyet for aller siste gang 18. august 2006.

 

Direktør Henning Throne-Holst fikk rett i at SAS kom til å fly Convair 440 i 20 år, men han hadde neppe tenkt seg at mer enn 50 år etter at den første maskinen landet på Fornebu, finnes fremdeles flere av dem i flygbar stand.

 

 

 

 

 

Annonse i bladet Flying fra 1954 med logoene til flyselskper som hdde bestilt Metropolitant. SAS hadde på denne tiden ennå ikke bestilt typen, så deres logo finnes ikke i oversikten. Imidlertid ser man både Swissair, Pan American, Lufthansa, Sabena, Delta og en reke andre.

 

 

 

 

 

Henning Throne-Holst

 

Henning Throne-Holst var administrerende direktør i SAS fra 1955 til 1957. Ved tiltredelsen var Throne-Holst 59 år gammel og kom fra stillingen som adminustrerende direktør i den svenske  sjokolade-produsenten Marabou. Han var svensk statsborger, men var født i Trondheim av norske foreldre og snakket begge språk uten aksent (i tillegg til godt dansk). Throne-Holst var meget god på PR og var mannen som tok SAS inn i jet-alderen ved å bestille Caravelle.

 

Henning Throne-Holst døde i 1980.

 

Les mer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SAS tidtabell 1956

 

 

 

 

 

 

 

SAS' europeiske rutenett 1963

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OY-KPF, SE-BSR og SE-BSY på Katrsup i forbindelse med avslutningsturneen. Foto: SAS